Venezuela

Venezuela er det syvende største landet på det amerikanske kontinentet. Landet har en pågående grensedisputt med Guyana.

Venezuela har en variert geografi og topografi, som omfatter både den karibiske kysten, Amazonas-regionen, lavlandet og nordenden av Andes-fjellkjeden. Landet har en variert flora og fauna. Blant de mest kjente naturattraksjonene finner en Salto Angel (Angel Falls), verdens høyeste vannfall (979 meter).

• Les mer om Venezuelas geografi, klima i Venezuela, dyreliv i Venezuela og planteliv i Venezuela.

Rundt 90 prosent av befolkningen bor i urbane områder. De tre største byene er hovedstaden Caracas og samt byene Maracaibo og Valencia.

Nesten 50 prosent av befolkningen tilhører den romersk-katolske kirke, mens rundt 30 prosent er protestanter. Synkretistiske religioner (som santería) er utbredt i deler av befolkningen.

Offisielle språk er spansk og samtlige av landets urfolksspråk, deriblant wayúu.

Venezuela har en ung befolkning, 25 prosent av innbyggerne er under 14 år (2024).

Størstedelen av befolkningen er av blandet europeisk-, afrikansk- og urfolksopphav.

Søramerikanske urfolk utgjør rundt 2,8 prosent av befolkningen, fordelt på rundt 30 etniske grupper. Flesteparten bor i Amazonas-regionen, i den nordlige delen av Andes, samt i noen av kyststatene. Blant de største urbefolkningsgruppene finner en wayúu, yukpa og barí.

Gjennom det 20. århundre kom det flere bølger av immigrasjon til Venezuela fra blant annet Kina og Midtøsten, og over en million europeere fra Spania, Portugal og Italia. Senere har den største gruppen immigranter kommet fra Colombia. Som følge av siste to tiårenes politiske uro og økonomiske krise, så anslås det at 8 millioner mennesker flyktet eller flyttet fra landet i samme periode.

I Hugo Chávez' regjeringsperiode (1998–2012) opplevde Venezuela en historisk tilstrømming av oljeinntekter, og tilhørende økonomisk vekst - der konsum ble sterkt prioritert fremfor investeringer i utdannelse, infrastruktur og stabilitet. Da oljeprisen falt etter 2014, opplevde Venezuela en økonomisk kollaps, og innen 2021 hadde landets økonomi blitt redusert til en tredel.

• Les mer om Venezuelas befolkning og økonomi og næringsliv i Venezuela.

Venezuela er en føderal republikk. Grunnloven, titulert Constitución de la República Bolivariana de Venezuela, ble godkjent ved folkeavstemning i 1999. Presidenten er både stats- og regjeringsoverhode samt øverstkommanderende for militæret. Nasjonalforsamlingen (Asamblea Nacional) har 165 plasser. Tre av plassene er reservert representanter fra urfolkene. Representantene velges for fem år av gangen.

Delcy Rodríguez er fungerende president etter at Nicolás Maduro ble tatt til fange av amerikanske styrker og fraktet til New York i januar 2026.

Venezuela er en føderasjon av 23 stater, ett føderalt distrikt (Distrito Capital, i praksis hovedstaden Caracas) og flere føderale tilknyttede områder i form av øyer utenfor kysten. Statene er videre delt opp kommuner (municipios) og bydeler (parroquias).

Landets militære styrker er sammensatt av hæren, luftforsvaret, sjøforsvaret og nasjonalgarden. I tillegg har landets autoritære regime beholdt makten gjennom kontroll av et stort antall andre væpnede grener som til sammen utgjør en mye større styrke enn forsvaret.

Venezuela er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner samt blant annet Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og OPEC. I 2016 ble landet suspendert fra den regionale mellomstatlige organisasjoner Mercosur. I 2017 meldte det seg ut fra Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS).

• Les mer om Venezuelas politiske system og Venezuelas forsvar.

Kristoffer Columbus ankom Venezuela i 1498. Venezuela var i den tidlige kolonialiseringsfasen av liten interesse for det spanske imperiet fordi landet var krevende å erobre og hadde få ressurser i form av gull, sølv og slavearbeidskraft.

Hovedstaden Caracas ble grunnlagt i 1567 av Diego de Losada, etter langvarig kamp mot lokale urfolksgrupper. Urfolkslederen El Cacique Guacaipuro ble fanget og henrettet på ordre av de Losada i 1568, og er i dag for mange en nasjonalhelt.

Venezuela var en politisk perifer del av det spanske imperiet, men koloniherrene utviklet etter hvert en økonomi basert på kakao, sukker, tobakk, kveg og slavehandel. Misnøyen med de hierarkiske og sentraliserte kolonistyret og den økonomiske utbyttingen av landet førte til økende motstand mot den spanske kronen.

5. juli 1811 ble Venezuela erklært som selvstendig av en republikansk junta i Caracas. Dette førte til langvarige kriger mellom republikanerne og rojalistene. Simón Bolívar, det venezuelanske nasjonalikonet, ledet an på republikanernes side, samtidig som han også arbeidet for å opprette en føderasjon mellom Venezuela og nabolandene, kalt Gran Colombia (Stor-Colombia). Gran Colombia ble opprettet i 1819 og oppløst i 1831 som følge av konflikter mellom ulike politiske fraksjoner og regioner.

I 1859 brøt føderalkrigen (Guerra Federal) ut mellom de konservative og liberale politiske fraksjonene som hadde utkrystallisert seg etter frigjøringen. Kampens kjerne var de liberales kamp for politisk makt og autonomi til provinsene vis-à-vis de konservative Caracas-baserte elitene og landeierne. Krigen krevde flere hundre tusen menneskeliv, og tok slutt tre år senere. De neste tiårene og inn i det 20. århundret ble Venezuela styrt av en rekke såkalte caudillos (personalistiske ledere støttet av politiske og militære allierte), samtidig som landets økonomi, infrastruktur og fellesnasjonale identitet langsomt vokste frem.

I 1958 ble general Marcos Pérez Jiménez styrtet, og i 1959 ble Rómulo Betancourt valgt til president for Acción Democrática. Avtalen sikret at de to partiene skulle samarbeide politisk samtidig som de byttet på regjeringsmakten og ekskluderte andre politiske strømninger (særlig kommunistene) fra å oppnå politisk makt. Dette førte til et politisk hegemoni som skulle vare fram til Hugo Chávez vant valget i 1998.

Årene etter årtusenskiftet var preget av politiske maktkamper mellom Chávez-regjeringens støttespillere og motstandere. Under Chávez' regjeringstid utvidet staten sin rolle blant annet i økonomien og sosialpolitikken, samtidig som landet tok en utenrikspolitisk dreining bort fra USA, som de hadde hatt tette allianser med gjennom det 20. århundret.

Nicolás Maduro ble utpekt som etterfølgeren til Hugo Chávez i 2013. Flere av valgene siden har vært kraftig kritisert, og etter valget i 2024 erklærte Maduro seg som valgvinner til tross for at han tapte valget. Han satt ved makten som illegitim president fram til januar 2026 da han ble tatt til fange av amerikanske styrker og fraktet til New York. Delcy Rodríguez er fungerende president.

• Les mer om Venezuelas historie etter 2000 og Venezuelas historie før 2000.

Siden det ble funnet olje i 1914 har Venezuela i lange perioder på 1900-tallet vært verdens største eksportør av olje. De første tiårene var oljesektoren i all hovedsak dominert av utenlandske oljeselskap. Venezuelas nasjonale oljeselskap, PDVSA, ble først opprettet i 1976. Siden 2015 har et fall i oljeprisen kombinert med den politisk styringen og korrupsjon ført Venezuela inn i en stor økonomisk krise og hyperinflasjon. Siden 2017 har oljeproduksjonen i landet blitt om lag halvert, og det vil kreve omfattende investeringer for å øke produksjonen til tidligere nivåer.

USA er Venezuelas største handelspartner. Andre store handelspartnere er Kina, India og Mexico.

• Les mer om Venezuelas økonomi og næringsliv.

Venezuela er preget av karibiske musikksjangere som salsa, merengue og calypso. Musikklivet er påvirket av afrikanske og europeiske tradisjoner. Joropo er Venezuelas nasjonaldans og nasjonalinstrumentet er cuatro.

Venezuelansk media vært svært politisert siden Hugo Chávez kom til makten i 1999. På Reportere uten grensers pressefrihetsindeks er Venezuela rangert som nummer 160 av 180 land (2025).

10-åring skole er obligatorisk. Videregående skole er 2-årig. Det er stor forskjell i skolestandarden mellom byer og landdistrikter. 90 prosent av barna går i grunnskolen, og cirka 60 prosent av dem fortsetter til videregående skole. Det finnes over 90 høyere utdanningsinstitusjoner, både private og offentlige, hvorav 20 universiteter.

• Les mer om skole og utdanning i Venezuela, medier i Venezuela, Venezuelas litteratur, kunst i Venezuela og musikk i Venezuela

Venezuela er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo. Norge la ned sin ambassade i Caracas i 2013. Diplomatiske og konsulære oppgaver håndteres nå gjennom Norges ambassade i Bogotá i Colombia. Statoil/Equinor var involvert i oljesektoren i Venezuela i 1994–2021.

• Venezuelas historie fram til 2000
• Venezuelas historie etter 2000
• Hugo Chavez
• Nicolás Maduro

• FN-sambandet om Venezuela
• Utenriksdepartementets landsider om Venezuela
• CIA World Factbook om Venezuela
• BBCs landside om Venezuela
• Banco central de Venezuela