Man antar at Norge ble befolket før siste istid. Da innføringen av jordbruket i yngre steinalder resulterte i en folkeøkning, ble det vanskeligere å opprettholde den enkle samfunnsorganisasjon fra eldre steinalder. Særpreget for utviklingen var samfunnsorganisasjoner med en etter hvert større lagdeling.
Tidsrommet fra 800 til 1050 betegnes som vikingtiden i norsk historie (tidlig middelalder). Rikssamlingen foregikk parallelt med vikingtiden. Ifølge tradisjonen ble Norge samlet til ett rike etter slaget i Hafrsfjorden ca. 885, da Harald Hårfagre beseiret vikingkongene på Sør-Vestlandet. Den territorielle samlingen av landet la grunnlaget for utviklingen til statssamfunn med felles forsvarsordning og felles lovverk for hele landet.
Kristendommen ble innført fra like før år 1000, men møtte sterk motstand i Norge frem til Olav Haraldsson lovfestet den som landets religion. Dette la grunnlaget for en norsk kirkeorganisasjon. Etter at Olav falt på Stiklestad i 1030, ble han kanonisert av kirken og regnet som rettmessig arvtaker til kronen.
Borgerkrigstiden (1130–1240) var en periode med en serie av indre stridigheter: Norge hadde vært et valgkongedømme der alle kongesønnene skulle ha lik arverett til tronen. Men ifølge den nye tronfølgeloven fra 1163 var det nå kongens eldste sønn som skulle arve tronen, med godkjennelse av riksmøtet. Bøndene fikk med dette mindre innflytelse i kongevalgene.
Magnus Erlingsson ble kronet til konge i 1163, men motstanden mot ham var stor. Sverre Sigurdsson krevde retten til kronen etter den gamle tronfølgeordningen, og allierte seg med opprørsflokken birkebeinerne. I 1184 falt Magnus i slaget ved Fimreite i Sogn, og dermed var Sverre den eneste kongen i Norge. Det mest karakteristiske for perioden 1217-1319 var en sterk sentralisert kongemakt og blomstrende kultur. I denne perioden nådde Norge sin største geografiske utbredelse, arvekongedømmet ble stadfestet og landet fikk sitt første felles lovverk. Samtidig ble utviklingsprosessen fra ættesamfunn til statssamfunn ble fullført.
På 1300-tallet ble landet rammet av kriser som fikk store økonomiske, sosiale og politiske konsekvenser. Hanseatene dominerte etter hvert utenrikshandelen, og i 1349 nådde svartedauden Norge. Skatteinntektene til stat og kirke ble redusert til det halve. Ved Håkon 5s død i 1319 var Norge kommet i union med Sverige, og ved Håkon 6s død 1380 og hans sønn, Olav 4s død i 1387, kom landet i union med Danmark. I 1397 ble Kalmarunionen mellom Norge, Sverige og Danmark etablert. Etter dens oppløsning 1450 forsatte et kongefellesskap med Danmark.
Med reformasjonen i 1536 ble Norge et protestantisk land og et lydrike under Danmark. Under denne perioden ble norsk næringsliv gjenreist med trelasteksport, gruvedrift og nye fiskemetoder. Store krongodssalg gjorde stadig flere bønder til selveiere, og skipsfarten kom etter hvert på norske hender. I 1660 ble eneveldet innført i Danmark-Norge.
I 1814 ble den dansk-norske unionen oppløst som et følge av store omveltninger på kontinentet. 17. mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og ble et selvstendig rike etter over 400 år i union, men allerede før året var omme var Norge knyttet til Sverige i en personalunion.
I løpet av 1800-tallet ble det på Stortinget organisert en opposisjon som førte til etablering av partiene Venstre og Høyre. Etter en langvarig strid med Sverige om egne norske konsuler ble unionen oppløst i 1905. Etter folkeavstemning ble monarki valgt som statsform, og den danske prins Carl valgt til konge under navnet Haakon 7.
Fra midten av 1800-tallet gjennomgikk det norske bondesamfunnet et hamskifte. Omveltningene i bondesamfunnet resulterte i jordmangel. Mange måtte finne arbeid i byene, mens andre utvandret. Fra 1865 til 1915 utvandret 750 000 nordmenn til Amerika.
1800-tallets industrialisering markerte en definitiv overgang fra naturhusholdning til pengehusholdning. Hovedstammen av arbeiderklassen hadde vært tjenestefolk og husmenn, men industrialiseringen førte med seg en helt ny arbeiderklasse. I denne perioden ser vi konturene av en arbeiderbevegelse. Norge styrket seg økonomisk under første verdenskrig, men skiftende konjunkturer i mellomkrigstiden førte til ustabile tider.
Norge ble okkupert av Tyskland i 1940 under andre verdenskrig. Et tysk militærdiktatur styrte landet mens regjeringen og kongen ledet et eksilstyre fra London. En stor del av handelsflåten gikk tapt og omkring 10 000 nordmenn mistet livet under verdenskrigen 1939-45. I etterkrigstiden ble Norge gjenreist som en velferdsstat med politisk stabilitet, generell velstandsøkning og utdanningseksplosjon.
Norges vestorientering etter krigen ble understreket av medlemskap i NATO i 1949. Rådgivende folkeavstemninger i 1972 og 1994 holdt Norge utenfor EU-medlemskap, men landet er knyttet til EU gjennom EØS-avtalen.
Oljeutvinningen på 1970-tallet krevde milliardinvesteringer, men samtidig skapte den mange nye arbeidsplasser. På slutten av 1970-tallet ble Norge rammet av en økonomisk krise. Økonomisk stagnasjon og rasjonalisering i industrien generelt, ikke minst på grunn av datateknologien, resulterte i høy arbeidsledighet på 1980-tallet. Fra 1995 begynte arbeidsledigheten å synke, og Norge har i dag lav arbeidsledighet.
22. juli 2011 ble Norge rystet av to terroraksjoner som krevde 77 menneskeliv og skadet 158 personer.
Les mer om Norges historie og se Kronologisk oversikt over Norges historie.
Kommentarer
16. april 2013 skrev Torstein Schjølberg
Norge er Europas 6. største land målt etter areal, med Svalbard og Jan Mayen er det Europas 8. største.
..
Har sendt forslag til retting av feil. Norge må nødvendigvis bli større i areal når Svalbard og Jan Mayen inkluderes. Dvs at vi fra å være 8. størst rykker opp til 6.størst.
17. april 2013 svarte Georg Kjøll
Hei Torstein! Takk for innspill, du har jo helt rett i at det har vært en ombytting av tall. Jeg har godkjent endringsforslaget ditt nå.
Selve tallene og Norges plass på arealrankingen kommer forøvrig litt an på hvordan man regner og hvilke land og regioner man inkluderer i Europa. Våre tall er hentet fra papirleksikonet, men vi skal dobbeltsjekke med litt ulike kilder og se hva som finnes av oversikter der ute.
Alt godt fra Georg
29. april 2013 svarte Marte Ericsson Ryste
Hei,
Jeg har kikket litt på rangeringen av land i Europa etter størrelse. Jeg ser at ulike kilder opererer med litt forskjellige tall på dette, og at det nok er flere land som regnes til Europa i dag enn da dette ble skrevet.
Jeg har derfor fjernet tallene foreløpig, så vil vi legge inn ny og oppdatert informasjon når vi har sikrere kilder.
Med vennlig hilsen
Marte Ericsson Ryste
Redaktør
15. januar 2014 skrev Mons Grøvlen
Ang Knivskjellodden som nordligste punkt på fastlandet. Når ble Magerøya fastland?
16. januar 2014 svarte Gunn Hild Lem
Hei Mons,
takk for at du tipset om feilen. Nå har jeg rettet opp slik at øyer er øyer, og fastland er fastland.
Med vennlig hilsen
Gunn Hild Lem
redaktør
1. september 2016 skrev Øyvind Stenhaug
Her står Drammen listet opp under "[b]yer/tettsteder med mer enn 100 000 innbyggere", men ifølge https://snl.no/Drammen var innbyggertallet 67 895 per 2015, så det er kanskje feil?
14. april 2017 svarte Geir Thorsnæs
Beklager en uvanlig sen reaksjon på din kommentar. Du reiser et spørsmål det er en del misforståelser omkring. For det første er det ikke etter 1995 lenger hensiktsmessig å gi innbyggertall for byene basert på avgrensningen av de tidligere bykommunene. Dette skyldes både at det etter 1995 ikke lenger er noe i lovgivningen som heter "bykommuner ", og at det er mange kommuner som senere har vedtatt "bystatus" for kommuner eller ett eller flere tettsteder i kommunen. Slike vedtak har imidlertid ikke noen betydning for forvaltningen av disse kommunene/tettstedene; det er bare et element i profileringen/markedsføringen av dem.
Den eneste avgrensningen av en "by" som avspeiler den reelle urbaniseringen i norsk statistikk, er i dag tettstedene. Derfor opereres det med et folketall for Drammen som er langt høyere enn tallet på innbyggere i den tidligere bykommunen. Det omfatter også tettbebyggelser som henger sammen med Drammens i Lier, Røyken, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Sande. På den annen side er spredt bosatte områder innenfor Drammen kommune ikke inkludert i Drammen tettsted.
Folketallet i Drammen er på denne bakgrunn ikke galt. I 2017 var det 68.363 i kommunen og i 2016 115.137 i tettstedet (sist tilgjengelige folketall). Se ellers artiklene "tettsted", "alle tettsteder med minst 10.000 innbyggere", "bykommune".
17. oktober 2017 skrev Espen Rønningen
Linken til Hafrsfjord under historie tar deg til en artikkel om solen
13. november 2017 svarte Mari Paus
Takk for kommentaren! Det ser ut som dette har blitt fikset, lenken peker til riktig artikkel nå. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.